Å forplikte seg eller ikke forplikte seg

1. Delt tro og forståelse

• Alle elever kan oppnå høye krav gitt rett tid og rett støtte.
• Alle lærere kan undervise til høye standarder gitt riktig hjelp.
• Høye forventninger og tidlig og pågående intervensjon er avgjørende.
• Ledere, lærere og elever må kunne artikulere hvorfor de gjør det de gjør og hvorfor de leder, underviser, lærer slik de gjør. (Tilpasset fra Hill & Crevola, 1999).

Parameter #1 er nummer 1 av en grunn. Som enhver dimensjon ved felles tro, er den den vanskeligste å bygge inn og må tas opp igjen ved enhver anledning med oppmuntring og bevis på at den fungerer! Systemer, skoler og lærere må drives av en dyp tro på at hver elev er i stand til å vokse. De må ha høye forventninger til vekst og prestasjon for alle elever og lærere. Når dette begynner å skje, er det en sterk kollegial kultur av gjensidig tillit og støtte som utvikles blant lærere og system- og skoleledere.

2. Innebygde kunnskapsrike andre

• Et ekspertlærerteam er nødvendig. Ledere og lærere som borrelås ved siden av en kunnskapsrik annen (KO) har et "leg-up". Hver skole skal ha minst én mesterlærer, en som er både respektert og respektfull, og som har tid i løpet av skoledagen til å jobbe sammen med lærere i klasserommene som medlærere.
• Lærere gjør en forskjell når de deler sin 'håndverkskunnskap' autentisk og åpent og tar en aktiv lederrolle utenfor klasserommet. For eksempel må hver skole identifisere en lærende leder med ekspertise innen leseferdighet, regneferdighet og kritisk tenkning for å støtte rektors instruksjonsledelse for læring med fokus på å maksimere fremgang for hver elev.

3. Store tidsblokker med fokus på vurdering og instruksjon

• Bevisbeviste undervisningspraksis med høy effekt er innebygd, praksiser som vurdering for og som læring er tilpasset. I sin daglige undervisning prioriterer klasseromslærere å identifisere og imøtekomme læringsbehovene til individuelle elever. De bruker vurderingsdata for å informere instruksjonene sine – allerede neste dag (eller minuttet) som "data i dag er instruksjon i morgen".
• Lærere følger nøye med på fremgangen til enkeltpersoner, identifiserer lærevansker og skreddersyr instruksjon ved å bruke den gradvise frigjøreren/aksept av ansvar, for å møte nivåer av beredskap og behov. De kjenner "instruksjonsstartpunktene" for hver elev.
• Skoleledere anerkjenner og forstår dypt at svært virkningsfulle undervisningspraksis er nøkkelen til å forbedre elevenes læring på hele skolen. De inntar en sterk lederrolle, som tydelig skisserer og forventer bruk av bevist bevist undervisningspraksis i alle klasserom for å sikre at hver elev blir utfordret, styrket og lærer – ett års vekst i ett år på skolen, med start i de tidlige årene.

4. Ledere er tilstede og deltar

• Skolelederteam har etablert og driver sterke forbedringsagendaer for skoler, basert på data og bevis fra forskning og praksis, med klare, målbare elevresultater. Eksplisitte skoleomfattende mål for forbedring med tilhørende tidslinjer er satt og kommunisert.
• System- og skoleledere møter opp til og blir under profesjonelle læringsøkter, jobber sammen med lærere, modellerer og overvåker alltid elevens fremgang, og bygger lærerkapasitet i den effektive og forventede praksisen.

5. Tidlig og pågående intervensjon

• Intervensjon er ikke et kjøpt program – det er en tilnærming. Det finnes ingen ferdigpakkede løsninger for system- og skoleforbedring. Intervensjon er mest effektiv når den er smal og skarpt fokusert, for eksempel når den er rettet mot tidlige elever; men det må også være pågående. Til å begynne med må ledere spørre: Hva skjer i barnehagen? Å lære å lese, skrive og tenke kritisk begynner tidlig ettersom vellykkede elever i de tidlige årene spår uteksaminering av videregående skole. Videregående skoleledere og lærere må bry seg om og vite hva som skjer i «materskoler» og vite hvordan de skal gripe inn når det er nødvendig.
• Data brukes til å identifisere hver enkelt elevs styrker og behov; å ta beslutninger om hvordan hver enkelt elev skal komme videre; og for å identifisere personalets faglige læringskrav.
• Alle lærere vet hvordan de skal vurdere og differensiere undervisning for alle elever. Alle lærere er intervensjonslærere. Profesjonell læring på tvers av systemet og skolene omfavner denne visjonen.

6. Tilnærming til saksbehandling

Å sette FACES på dataene ved hjelp av saksbehandlingsmetoden er todelt:

1. Datavegger og

2. Saksbehandlingsmøter (CMMs):

• Datavegger representerer visuelt data om elever som hjelper personalet å identifisere læringsmønstre på ulike nivåer og å planlegge effektivt for hver elev. De er i private rom kun tilgjengelig for lærere og skole- og systemledere. Gjennom bruk av Data Walls utvikler lærere et kollektivt ansvar for alle elever og vurdere hver enkelt elevs fremgang bredt. Rike samtaler er et kraftig resultat av samkonstruksjonen av Data Walls.
• Case Management Meetings (CMMs) bruker data for å identifisere hver enkelt elevs behov. Planlegging, undervisningsrespons og overvåking brukes for å sikre elevens progresjon. Lærere bringer studenter til CMM-ene via et studentarbeidsutvalg. Det er to måter en student kommer til denne problemløsningstabellen på: 1. Erkjennelse etter en Data Wall-diskusjon at mer trenger å bli kjent om en bestemt elevs prestasjoner eller fremgang; og 2. Lærere selvnominerer for å bringe en student til CMM for å motta støtte til å fremme studentens læring. Instruksjon er alltid i fokus i dette 15-20 minutters "korte, skarpe og skinnende" møtet. Enhver datainformert forespørsel fra en lærer om hjelp og støtte blir ivaretatt fordi vi alle tror at hver elev kan lære ... og at hver lærer kan undervise ... Det som er en nødvendig instruksjonsstrategi for denne studenten er ofte bra for andre.
• Saksbehandling Møtestøtte er like viktig for regionale ledere hvis skoledatavegg viser underprestasjoner som for skoleledere og lærere. Vellykkede systemer har tilsiktede skoledataveggmøter, og fra disse har diskusjonen idérik CMM for å støtte skoleendring sammen med regionale ledere.

7. Innebygd profesjonell læring på personalmøter

• Profesjonell læring er nødvendig for å bygge lærer- og lederkapasitet i planlegging og undervisning av leseferdighet, regneferdighet og kritisk tenkning på tvers av alle læringsområder. Gitt riktig tid og støtte, må hver lærer i hvert klasserom og hver leder på hver skole ha kunnskapen, forståelsen, ferdighetene og disposisjonene for å bringe hver elev fremover. Ressursing av kunnskapsrike andre (KOs) på hver skole, med delvis utgivelsestid, støtter denne oppfatningen. KO-ene og lederne gir sammen PL-en som trengs på personalmøtet – setter driftsspørsmål på notater til ansatte.

8. Klasse/fagmøter i skolen for å vurdere studentarbeid i samarbeid

• Regelmessige og pågående samtaler i lærerteamet forekommer ved bruk av anonyme studentarbeidsprøver som fokuserer på eleven når de presenteres som bevis. Collaborative Assessment of Student Work (CASW), som vurderer studentarbeid som data, krever samarbeidsplanlegging. For å sikre at driftsnormer og protokoller brukes til å veilede tilretteleggingen som trengs for å samarbeide vurdere deler av studentarbeid (Sharratt & Planche, Leading Collaborative Learning, Corwin, 2016), kraftig læring for alle de nåværende resultatene. Utover den typiske moderasjonen for å oppnå ensartethet i å gi en karakter, diskuterer CASW-forumet også to nøkkelspørsmål: 1. Hva forteller dette studentarbeidet oss om endringene som trengs i praksisen vår? 2. Hvilken beskrivende tilbakemelding vil denne studenten motta?
• Læringen starter når klasse-/årsnivågrupper av lærere og ledere jobber sammen for å få en forståelse av ikke bare nivåene i arbeidet, men også det neste undervisningsnivået som er nødvendig for å bevege eleven. Lærere og ledere rundt bordet fullfører prosessen ved å gi eksempler på beskrivende tilbakemeldinger (for eksempel 2 positive og 1 "pusher") for læreren og for eleven.
• Læringen blir kraftigere når lærere og ledere på tvers av årstrinn er engasjert sammen i CASW.

9. Multi-Modal og Multi-Leveled Ressurser

• Systemer bruker ressursene sine (tid, kompetanse, midler, fasiliteter, materialer) på en målrettet måte for å møte læringsbehovene til alle studenter. De har skoleomfattende retningslinjer, praksis og programmer på plass for å hjelpe til med å identifisere og imøtekomme elevbehov. Fleksible strukturer og prosesser gjør det mulig for skolene å være flinke nok til å svare på riktig måte, med "just-in-time", "akkurat riktig" instruksjon og ressurser for å møte behovene til individuelle elever.
• Ressurser bør være av høy kvalitet, reflektere elevene på skolene og være lett tilgjengelige på sted og tidspunkt for å støtte lærerens implementering av forventningene til læreplanen. Det bør etableres prosesser for regelmessig revisjon og utrangering av utdaterte, partiske ressurser.

10. Tildeling av distrikts- og skolebudsjetter for leseferdighetslæring og ressurser

• Likhet av utfall for alle elevene sikres gjennom ressursene (menneskelige og materielle) for å støtte læring i leseferdighet, regneferdighet og kritisk tenkning.
• Databestemte akutte behov skoler mottar sentrale og lokale skjønnsmessige ressurser som er smidig flyttet for å forhindre ellers katastrofalt dårlige resultater

11. Collaborative Inquiry er fokusert på studentenes ANSIKT

• Rektorer og lærere bruker en Collaborative Inquiry Learning Cycle (Putting FACES on the Data: What Great Leaders and Teachers Do! Sharratt og Fullan, Corwin, 2022) å modellere og dele utforskningen av data for å opprettholde kunnskapsbyggingen alle elevenes forbedring.
• CI er en hel system- og skoletilnærming som involverer bruk av data for å informere SMART-målet, som deretter gjøres om til et CI-spørsmål.

12. Foreldreinvolvering

• Systemet og skoleplanen for kontinuerlig forbedring deles med foreldre og omsorgspersoner. Foreldre og det bredere fellesskapet blir sett på som partnere, som sitter ved beslutningsbordene sammen, med fokus på læring for alle studenter.
• Samarbeidsrelasjoner dannes for å utvikle sterk kommunikasjon mellom foreldre, medlemmer av samfunnet og ansatte for å identifisere, støtte og utvide læringen ved å nå ut og invitere foreldre og det bredere samfunnet inn for å jobbe sammen med lærere.

13. Tverrfaglige leseferdighetsforbindelser

• System- og skoleforbedring krever fokus på lese- og regneferdighet sammenvevd med kritisk tenkning, gjennom alle læringsområder. Strategier for gradvis frigjøring/aksept av ansvar brukes til å stillasere leseferdighetslæring/kritisk tenkning i alle læreplanområder.

14. Delt ansvar og ansvarlighet

• Bokslutten til å lage de visjonære utsagnene "alle elever kan lære ... alle lærere kan undervise ... hvis ...
• Vi eier alle alle ANSIKTENE. Og det er vi alle ansvarlig for hver elev i og på tvers av skolene våre. Alle vet og kan artikulere system-, skole- og klasseromsprioriteringer som er på linje, er klare, presise og tilsiktede.
• Sterke prosedyrer er på plass for å oppmuntre til et felles ansvar på hele skolen for elevenes læring og suksess, og for å oppmuntre til utvikling av en kultur for kontinuerlig faglig forbedring som inkluderer klasseromsbasert læring, veiledning og veiledningsordninger.
• Hvordan vet du at alle elever lærer? Læringsvandringer og samtaler som gjennomføres daglig på hver skole er en effektiv måte å samle inn data for å svare på dette spørsmålet. Det må være 5 minutter hver dag for ledere og lærere å gå, i det minste to og to, på jakt etter bevis på elevenes læring og lærernes kapasitetsbygging ved bruk av effektive strategier.
• Ledere og lærere er konsekvent, vedvarende og insisterende om å sikre kvalitet i undervisning og læring i alle klasserom, noe som muliggjør deres ansvarlighet for og deres aksept for ansvaret for fremgangen til hvert FACE.

Vi vet og har demonstrert at det er mulig å gjøre reelle fremskritt og øke ytelsen og prestasjonene ved å bruke de 14 parameterne som en linse fremfor forbedring. «Der utdanningssystemene har utviklet sin kollektive kapasitet og fungert i samarbeid, har elevenes prestasjoner økt mer enn på skoler som har jobbet individuelt» (Sharratt & Fullan, 2009, 2012, 2022). Hvordan kan vi ikke velge å forplikte oss til en forbedringsplan som fungerer?

Å sette "FACES på dataene" med CLARITY er vårt "Evig arbeid"!